Hvor er ørreten?

Hvor står ørreten nå om høsten, tro? Ravikvatnet på Sandhornøya. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Morgensola skinner skrått gjennom vannflata. Grunnene lyser i grønt utover, og brått går vatnet over i mørkeblått. Slik er Ravikvatnet på Sandhornøya. Mange grunner med loddrette overganger til brådype vannmasser.

 

Tore står og speider utover vatnet. Skygger for den lave høstsola. Hva skal vi fiske med nå, tro? Båten ligger på vatnet, ingen sak å legge ut en båt som veier under 30 kilo.

 

Det blir stang og oter. Stang med en rødflammet spinner i enden, omtrent som fargene på ei høstpyntet rogn. Selv har jeg et noe annet fiskeutstyr. Canon EOS 5D mk II. Og noen må betjene årene - det blir meg. Noe nytte for fellesskapet må jeg da gjøre.

Da er garnet satt. Nå får vi håpe at vi berger æra. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Etter en lang runde med spinner rundt hele Ravikvatnet, og med oter rundt de nærmeste holmene, klør vi oss i hodet. Aldri før har vi fisket slik uten å ha fått ørret. Hvor i alle dager er ørreten?

 

Mangel av insekter gjør selvsagt at ørreten ikke finner noen grunn til å vake. Det ser nesten fiskedødt ut hele vatnet.

 

Men ørret-middag skal vi ha. Vi setter tre garn på tradisjonelt gode garnsett. Dagen er enda ung, så kanskje det blir ørret til kvelds.

 

Oppe i hytta trekker jeg fram det herligste middagsmåltidet fra ryggsekken. Real turmat. Eller ålreit mat, i alle fall. Kylling i karri og en eller annen pasta-type. God mat, men skal tro om det blir stekt ørret til kvelds?

 

Aldri har jeg vært på hytta til Tore ved Ravikvatnet uten et skikkelig ørretmåltid.

 

Fjellskogen speiler seg i vatnet der nede. En blåmeis kvitrer ivrig der den leter etter mat oppe i det gule bjørkelauvet. Og et sted inne i skogen høres den nasale lyden fra en elgokse - "aaaah".

 

Vi nipper til kaffen og nyter livet i hytteveggen. Etter noen løste verdensproblemer velter vi oss over i seng og sofa for en middagsstrekk. Bedre fjelltur kan ingen ha.

Ut på ettermiddagen sjekker vi garnene. Det blir ørret til kvelds. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Før mørkets frambrudd, sånn i halv fem-tida på ettermiddagen, ror vi ut for å sjekke garnene. Og ørret blir det. Tre fine steikeørreter.

 

Noe seinere på kvelden står vi utenfor hytta i beksvarte høstmørket, med ørretsider som freser i steikepanna over bålet. Så ble det ørret i dag også, middag nummer to. Over oss myldrer det i utallige stjerner, planeter og galakser. Og en tydelig konsentrasjon av stjerner rett over oss - melkeveien. Da er det godt å nyte smaken av fersk-fersk ørret rett fra steikepanna.

I lyset fra bålet og hodelykta freser det i ørreten i steikepanna. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 1/13 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Et herremåltid dagen etter, i solveggen. Eller et måltid for to herrer. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Etter å ha stått ute ei heil, lang og mørk høstnatt, har 17 fine ørreter festet seg i maskene på de tre garnene våre!

 

Til middag blir det stekt ørret med nypotet fra Sæter, og stekt sopp i rømme som tilbehør. I solveggen utenfor hytta. Himmelen er blå over den flammende høstskogen, og nedenfor oss ligger Ravikvatnet med småkrusninger fra en lett og varm bris fra øst.

 

Mange andre verdensproblemer blir løst på geniale måter. At ingen har tenkt på det før!

 

Slik skal et festmåltid se ut! Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Det skyer over da vi er på tur ned fra Ravikvatnet. Men helgeværet var upåklagelig. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Men alt har en ende, også denne flotte gutteturen for to gode kompiser. En times tid tar returen gjennom den vakreste høstnaturen. 

 

- Jeg blir gjerne med deg til hytta igjen neste gang du drar opp, Tore. Og som min gamle tante i Steigen pleide å føye til: - ... hvis jeg har livdaga til det. Og det har vi jo. Knapt et eneste grått hår kan skimtes i hårmanken - eller var det slik at vi ikke ser treet for bare trær ...

Nå må du gjemme deg!

I helga var du tøff, men nå må du gjemme deg godt. To år gammel elgokse i Vågøymarka, Bodø kommune. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 320. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Den toårige elgoksen kan gjerne være tøff i dagene før starten på elgjakta, 25. september. Brunsten jobber i kroppen, og huden på geviret har tydelige flenger etter feiing mot kratt og stubber.

 

Oksene er mer forutsigbare enn kuer som gjerne skal forsvare kalvene. De vil bare vise seg om høsten, og er nysgjerrige på alt som rører seg. Det kan jo være ei paringsklar elgku, eller en konkurrerende elgokse. Oftest trekker de unna lenge før mennesker får øye på dem.

 

Men 25. september, altså i går, startet elgjakta. Da er det nok ikke morsomt å lukte mennesker i skogen, langt mindre å se dem. Kraftige geværskudd varsler elgen om fare, elgjakt med gevær har foregått så lenge at elgen skjønner tegninga. Dessuten lukter det mennesker veldig mange steder utenfor de oppgåtte stiene.

 

Elgene er ikke alene. Ekorn er det også litt av i Bodømarka. De er ikke som park-ekornene sørpå, tamme og lite redde for mennesker. Våre ekorn er gjerne skvetne og blir oftest bare observert mot sin vilje. Men er man observant, så er det ikke uvanlig å observere ekorn oppe i kronglebjørkene eller plante-granene. De små pelsdottene lever trygt under elgjakta, men lar seg selvsagt skremme av skarpe geværsmell.

 

Ekornene i Bodømarka lever trygt under elgjakta. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/640 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Vi stusser litt, for er det ikke de samme kvinnene som for få minutter siden passerte oss på tur opp mot Keiservarden? Nå haster de nedover igjen, og jeg mener å ane strie nakkehår over jakkekragen.

 

Da vi runder neste sving, skjønner vi hvorfor. Der står en elgokse halvt ute i veien og gnafser på seljekrattet i veikanten. Såpass tidlig på søndagsmorgenen er det ikke så altfor mange ute på tur. Men noen står ovenfor elgen og vil nedover, men tør ikke.

 

Så kommer en syklist i godt driv oppover veien mot Keiservarden. Han akter tydeligvis ikke å stoppe. Rett bak elgen passerer han, og oksen ser ikke ut til å la seg skremme av det.

 

Vi bestemmer oss for å gå veien oppover og forbi elgen. Selvsagt lengst mulig ut mot grøfta på høyresida. Hadde jeg vært betenkt, så ville det selvsagt ikke vært noe problem å gå i skogen rundt elgen. Men dette er en okse, og den er sjelden farlig for mennesker. Tøffingen vil nok vise fryktløshet, han skal ikke la seg skremme.

Elgoksen tenker nok at "her gjelder det ikke å tape ansikt". Turveien fra Maskinisten til Keiservarden, Bodømarka. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Som det fotograferende tobeinet jeg er, så kan jeg ikke passere den uten å knipse med kameraet. Avstanden blir ikke mer enn tre meter, så normal-zoomen passer utmerket. Huden på geviret har mange flenger etter feiing mot småtrær og kratt. Brunsten er i full gang, så oksen vil helt klart vise hvor tøff den er. Her skal ikke noe vesen på to bein, med rivende stygg lukt (skyllemiddel og deodorant, gjerne blandet med svette), få presse elgen fra all den gode seljematen.

 

Kanskje står det ei elgku litt bortenfor og lar seg imponere av det fantastiske motet.

 

Selvsagt ser jeg at ørene på oksen ligger bakover. Den er nok ikke komfortabel med situasjonen, eller er det nettopp det den er! Når den legger ørene bakover, truer den alle nærgående konkurrenter eller "fiender". Ligg unna - maten og området er mitt!

Når ørene ligger bakover, forsøker elgen å true nærgående mennesker. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 58 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Etter elgmøtet ble det en orienteringstur opp til Keiservarden og Løpsfjellet. Svartvatnet med Landegode bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Høstnaturen opp mot Keiservarden og Løpsfjellet nytes i fulle drag. Stadig bryter vi av fra stien for å finne en turorienterings-post halvt gjemt i fjellskogen. Vi går langs Svartvatnet, ute i havet hviler Landegode under bølgete godværs-skyer.

 

Østavinden har alt slitt bort en del av det gule høstlauvet på fjellbjørka, men mye er igjen. Og på bakken over skoggrensa lyser det i den røde rybebærlyngen.

Rypebærlyngen lyser i rødt innover Løpsfjellet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 250. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Tre og en halv time seinere er vi på tur nedover veien mot Maskinisten igjen. Tenker på det artige elgmøtet på morgenen. Da skjer det, igjen! Der står en enda større kø enn sist, og en rolig og avslappet elgokse napper i selja i veikanten. Akkurat slik den har gjort de siste timene.

 

Det må da rive noe veldig i nesa på elgen? Og det må være lite seljemat igjen her etter mange timers spising? Men nå ser det ikke ut til at elgen direkte eter i vegetasjonen. Den bare napper forsiktig i kvistene. Her er skuespill på høyt plan - spisinga er nok bare en måte å vise styrke på, med alskens tobeinte like innpå!

 

Til tider var det kø i begge retninger på turveien til Keiservarden. Det var mange turmennesker som ble stående og håpe at elgen skulle trekke inn i skogen igjen. Men, er man konge, så er man konge. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 125. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Høst i Sørdalen, Gåsvatnan landskapsvernområde

Begynnende høst i Sørdalen, Gåsvatnan landskapsområde. Solstreif gjennom regnskyer. Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Duskregn i Sørdalen. Vått og grått. Surkling rundt støvlene. En fuktig høstdag. Høsten er bare få dager gammel, men følelsen av at den kalde årstiden siger innpå, er tilstede, helt gjennom fleecen.

Så letter det noe. Skyene henger fortsatt tunge over landskapet, men regndråpene blir færre, til sist nesten helt borte. Om litt bryter sola gjennom skydekket, de tunge skyene sprekker her og der.

Fotojakta går over til å bli lysjakt. Her gjelder det å trykke ned utløseren når sollyset treffer slik jeg vil. Kontrasten mellom det solbelyste fjellet bak og den halvmørke fjellskogen foran, blir i største laget for normal eksponering. Jeg tar noen bilder og sjekker umiddelbart histogrammet for hvert bilde. Her gjelder det å unngå at stolpene hviler mot venstre eller høyre side, for å hindre gjengrodd mørke eller utbrent høylys. - Jeg gleder med til å eksperimentere med HDR-prosesser når jeg kommer hjem.

Vestermosætra ligger lunt til i fjellskogen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 84 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Jeg befinner meg i Sørdalen helt nordøst i Gåsvatnan landskapsområde - som er en del av den store Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Fjellskogen i dalføret er uberørt straks en kommer innenfor vernegrensene, bare noen hundre meter nord for Vestermosætra. Her får bjørkeleggene sige overende i myrene eller i lyngen. Det gir mye god mat for nedbrytende insekter. Og insektene blir til mat for spetter og andre fugler i fjellskogen.

Over myrene finner jeg spor etter flere elger. Det skulle vært spennende med en elgtur hit utpå høsten en gang. Får se hva det blir til.

Nå er det den gryende høsten som skal utforskes med kameraet. De vakre fargene, og det fine samspillet mellom grønt, gult og rødt.

Flammende rogn mellom bjørk og furu. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/40 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

En del lauv er allerede falt av trærne. Men fortsatt står bjørkene med rimelig mye lauv og venter på første høststormen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/50sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Sørdalselva er slett ikke imponerende stor, men svært vakker i det høstlige landskapet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Skrubbær-lyngen, eller svinskrubben som vi kaller den i Nordland, lyser i rødt mellom den ellers grønne og gule lyngen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

 

Villmarksskogen står uberørt av kniv og menneskehender. Bjørkenevra blafrer i vinden, den har jeg ikke råd til å rive av for å fyre opp bål med. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/30 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Bjørkelauvet visner på mange ulike måter. Dette bladet har nærmest tatt på seg kamuflasje. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 400. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering. 

Himmelbrua i Rago

På stien inn til Litlverivatnet i Rago nasjonalpark er utsikten over Storskogdalen enorm. Storskogelva slynger seg rolig ned gjennom Tjønnmoa og presses gjennom Storfossen mellom Tjuvkollen og Nordskarfjellet. Høyeste fjellet over Nordskarfjellet t v er Gråfjellet (712 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Turen inn til Litlverivatnet fra Lakshola er til dels bratt og kupert. Etter hvert som man tar seg innover, endrer landskapet seg og terrenget stien går i radikalt. Den 12 kilometer lange turen starter i Lakshola på traktorvei. Etter ei bratt stigning på rundt 350 høydemeter er det slutt på traktorveien. Her går stien gjennom bjørkeskog og over våte myrer. En lite tilrettelagt sti, slik det bør være i eksklusiv villmark.

Men så kommer jeg ut mot Svinryggen og får ei fantastisk utsikt over Storskogdalen. Å nyte utsikten her uten å stoppe er umulig. Til det må hvert skritt beregnes for nøye og presist. Store steiner og glatt berg med jord og myrrester gjør at jeg må konsentrere meg godt for hvert skritt - ellers er risikoen for å tråkke over absolutt tilstede.

Noen skritt til side for stien, og den mest spektakulære utsikten åpenbarer seg. Det er til å miste pusten av! Det likner et Canada i miniatyr. Storskogelva svinger seg rolig gjennom storvokst skog i Storskogdalen.

Stien fra Lakshola til Litlverivatnet er til dels kupert og følger etter hvert stupene inn mot vatnet. Like før Svinsryggen skal en se godt hvordan føttene plasseres. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Under vårflommen feier elveisen tvers over svingene og legger skogen flat. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 80 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 320. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Etter nærmest å ha klatret gjennom ura innenfor Svinryggen, høres brått suset fra Nord-Norges høyeste foss, Litlverivassfossen, der den faller 223 meter ned i dalbunnen under. Og noen hundre meter til bortetter glattskurte svaberg åpenbarer fossen seg. Og himmelbrua. Jeg svinger av fra den merkete stien og lurer meg ut mot kanten av stupene.

Her ville jeg ikke gått i regnvær. Friksjonen mot berget er god i tørrvær, men i regnvær er jeg redd det hele ville blitt ei real sklie, med påfølgende svev på nær 300 meter. Jeg følger noen revner i berget, med godt fotfeste. Fra mine mange turer i Rago vet jeg at der framme nær kanten får jeg et fantastisk utsyn mot fossen, brua og dalen under.

Nedenfra dalbunnen synes brua helt oppe mot himmelen, flere hundre meter lenger oppe langs den brølende fossen. Da er det lett å tenke at å skulle gå over denne brua må være litt av en styrkeprøve, en må i alle fall ikke lide av frykt for høyder. For noen år tilbake hendte det at brua ikke var synlig oppe mot himmelen. Rett og slett fordi kraftige østavindskuler hadde revet hele konstruksjonen.

Men nå er det fugleperspektivet som gjelder. Og brua er kraftig og solid, og festet med tjukke vaiere for å hindre den i å svinge når østavindskulene kommer ned fra Rago og treffer med full kraft.

En høytidsfølelse fyller sjela mi når jeg skal forsere brua. For akkurat idet jeg tar første skrittet utover plankedekket, passerer jeg grensa for Rago nasjonalpark.

Siste delen av turen inn til Litlverivatnet går over glattskurte svaberg. Helt oppe i toppen av den 223 meter høye Litlverivassfossen går himmelbrua. EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Brua skiller det rolige Litlverivatnet fra dalbunnen 235 høydemeter lenger ned. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Jeg blir stående på brua ei stund og filosofere. Nå føles det så trygt å stå her mellom solide vaiere. Mot øst strekker Litlverivatnet seg nær fem kilometer innover, helt inn til foten av Rago. Men ser jeg andre veien, forsvinner elva straks utfor kanten og slipper seg ned til bunnen av Storskogdalen, 235 høydemeter nedenfor.

 

I gamle dager, og for så vidt også i litt nyere tider når brua har vært bortskrellet av vinden, var vandrerne nødt til å vade over elveutløpet her. Et svært dårlig vad, med store og glatte steiner egentlig altfor langt nede i den strømmende elva. Men her gikk mang en jeger over. Eneste kjente ulykken var en jakthund som for mange år siden ble tatt av elva og ført ut i den 223 meter høye fossen. Da sto livet ikke til å redde.

 

Håret reiser seg i nakken, tanken på å bli ført utover stryket og ned i fossen er skremmende. Jeg vagler meg over brua og er fornøyd med det.

 

 

Himmelbrua er også inngangen til Rago nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Litt etter bryter sola gjennom et stadig mer oppbrutt skydekke. Hele villmarka blir pyntet med et mosaikkmønster som følger vinden vestover. Da blir det litt vanskeligere å skulle få gode resultater av fotograferinga. Jeg måler lyset nøye for å hindre utbrente høylys eller gjengrodde skygger. Og så vet jeg at bildene vil bli bra ved å gjennomgå HDR-justeringer.

 

Pussig så mye landskapet forandrer seg med denne lyssettinga i stedet for i gråværet for litt siden. Uttrykkene blir helt annerledes. Her gjelder det å vente til åpningene i skydekket flytter seg slik at sola treffer der jeg ønsker den skal treffe. Litt venting, og så sitter eksponeringene! Jeg feirer med en Läkerol Extreme på tunga.

 

Da jeg så vidt har startet på tilbaketuren, bryter sola gjennom skydekket og legger villmarka i et mosaikkmønster. Fjellet Rago (1 312 moh) t h bak Litlverivatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Storskogdalen nordøstover gjennom Rago nasjonalpark brytes opp av fjell på fjell. Helligholet nærmest og Storskogvatnet i midten synes så vidt. Lengst bak ligger Gaulis (1327 moh) som nordgrense til nasjonalparken. Og til høyre bader Snøtoppen (1081 moh) i sommersola. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

 

 

 

 

 



Sangsvanene trekker mot nord

17.05.2013. Sangsvanene letter fra Vatnvatnet og setter kursen mot nord. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Ut i mai en dag kom seks sangsvaner seilende inn for landing i Pernilletjønna. Dette området er egentlig ikke noe eget vatn, men en del av Vatnvatnet. Mye vannvegetasjon, for det meste flaskestarr og elvesnelle, har isolert denne vika fra resten av Vatnvatnet.

 

16. mai var det meste av Vatnvatnet fortsatt islagt, men varme soldager hadde allerede sørget for noen dagers åpent vann i Pernilletjønna. Nå fløt sangsvanene rolig rundt på konstant matsanking i vannvegetasjonen under overflata. Lange halser når halvmeteren ned i vannet.

 

Jeg fotograferer svanene på rundt 100 meters hold, vil ikke forstyrre dem. Den helt nødvendige rasten skal gi energi for det videre trekket mot nord. Kanskje skal de bare noen kilometer nordover, til Kjerringøy, der sangsvaner årvisst hekker. Eller så er de på tur mot Troms eller Finnmark.

 

 

16.05.2013. Sangsvanene tar et par dagers rast med beiting i den delen av Vatnvatnet der isen har sluppet taket. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800sek, ISO 200 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

16.05.2013. Det er mer sjelden at alle svanene stikker hodet ned i vannet samtidig. Vanligvis holder minst en av dem alltid vakt. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

16.05.2013. En viss uro brer seg hos svanene. De kjenner nok dragningen mot nord. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

 17.05.2013. Om kvelden på nasjonaldagen letter de seks svanene fra Vatnvatnet og peiler seg inn nordover. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Utsnitt av originalfotoet.

 

 

Om kvelden dagen etter er jeg igjen i sangsvanenes rekreasjonsområde. Men nå i båt. Lenge ligger jeg helt stille i båten, et par hundre meter unna. De lange halsene stikker av og til over vannvegetasjonen, de andre leter nok etter mat eller hviler. Ei hytte i nærheten har hatt gjester i helga, de har nok feiret nasjonaldagen på sin måte. Men svanene er på god avstand, og tar livet med ro.

 

Etter en times tid klarner været helt opp, og bare et svakt luftdrag fra nordøst bærer bud om vårløsning og isgang lenger nord. Etter hvert stikker flere halser opp over vegetasjonen. Noe er i gjære.

 

Så bestemmer de seg. Først den ene, så fortfølgende de andre. De løper bortover vannflata for å få nok luft under vingene til løft. Snart er alle seks svanene i lufta, og først da ser jeg dem alle da de vinner høyde over vegetasjonene. De sikter seg inn mot nord, i den gylne kveldssola. Snart passerer de meg på det nærmeste, jeg fotograferer skuet med klaprende lukker og speil.

 

Jeg blir sittende i båten helt til de runder det forgylte Ånsvikfjellet (1005 moh) i Sjunkhatten nasjonalpark og blir borte videre mot nord.

 

Det er vår i lufta, snart sommer. Og oppe i lia mot Ospenesfjellet buldrer det i orrfuglenes paringsspill.

 

 

17.05.2013. De ser ut til å ha kurs for de ville fjellene i Sjunkhatten nasjonalpark . Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Utsnitt av originalfoto.

 

17.05.2013. Om litt kommer de over Sørfjorden. De snødekte Småtindan (972 moh) og Ånsvikfjellet (1005 moh) t v er det ikke verdt å fly over. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Utsnitt av originalfoto.

 

 

17.05.2013. Mens kveldssola forgyller Ånsviktinden (1005 moh), ror svanene rolig mot nord, over Sørfjorden og Nordfjorden i Sjunkhatten nasjonalpark, og videre nordover. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Utsnitt av originalfoto.

Dunnøster blant fiskemåkene

Fiskemåkeungene tusler rundt på Litløya i Vatnvatnet. De voksne fuglene passer på. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Sakte siger jeg med båten nokså nær neset der fiskemåkene nå i vår har ruget fram ungene. Vinden er gunstig, så det er bare å vente til jeg er nær nok for fotografering. Normalt fotograferer jeg ikke fugler på reir, i hekketiden bør fuglene ha fred. Men fiskemåkene i Vatnvatnet i Nordland fylke er robuste, for her tøffer stadig båter forbi bare få meter unna.

Det blir et vinglete oppsett i småbølgene. Helt umulig å skulle legge objektivet an mot ripa. Alt må gjøres på frihånd, der armene nærmest fungerer som gyrostabilisator. Og så er det kjempegod hjelp i bildestabilisatoren i objektivet.

Hvert motiv eksponeres fem-seks ganger med kameraet satt i seriemodus. Så blir i alle fall noen bilder så skarpe som jeg ønsker.

Et par ganger gjør de voksne fuglene utfall mot meg, men gir snart opp. For karen i båten blir jo bare sittende urørlig. Han skaper i alle fall ikke frykt hos fuglene.

Mange ganger er det utrolig enkelt å komme nær innpå vannfugler og fugler på land når man sitter i kano eller båt. Det vekker nok ikke assosiasjoner om fare hos fuglene.

En voksenfugl har akkurat reist seg, og under ligger et dunnøste - eller flere. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Den unge fiskemåka prøver så godt den kan å få øye på farene den voksne har satt blikket i. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Gule bein og rødt gap er karakteristiske for fiskemåka. Denne måkearten kan hekke langt inne i villmarka i Nordland, også i høyfjellet. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Fjellrypene på Børnupen

Fjellrype hann, stegg, ved Nervikvatnan på Børnupen, ved Børvasstindan. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

 

Børnupen (721 moh) t v heller stupbratt ned mot Børvatnet. Lurfjelltinden (1284 moh) i bakgrunnen. Canon EOS 5D Mark II, EF 17-40/4 L USM, 29 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

 

Fjellheimen i Nord-Norge er vakrest i verden. En temperatur på 15-16 plussgrader gjør det behagelig å forsere den tette bjørkeskogen opp mot høyfjellet rundt Børnupen. Men fluer er det mye av, og en del klegg. Vind i lufta gjør at mygga heldigvis ikke finner det mulig å gå til angrep.

 

Det er så bratt her fra Børvatnet og opp mot Durmålstuva at det av og til er best å bruke hendene i berget for å dra meg opp skritt for skritt. GPS'en lagrer ruta mi, så det mulige veivalget for nedturen igjen skal jeg finne lett.

 

Etter et par timers klatring og oppstigning er jeg endelig oppe i høyfjellet mellom Durmålstuva og Børnupen. Her er heimen til fjellrypene. Passe karrig, og sjelden mennesker. Og ikke så altfor langt ned til bjørkeskogen og lunende forhold for vinterlivet som alltid kommer.

 

Her veksler jeg mellom fotojakt på fjellryper og fotografering av et fantastisk fjellterreng med enorm utsikt. Halvannen time går fort i fjellet.

Nervikvatnan ligger i høyfjellet rett inn mot Børnupen. Lurfjelltinden bak. I dette karrige terrenget trives fjellrypene. Canon EOS 5D Mark II, EF 17-40/4 L USM, 25 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

200 graders panorama. Utsikten spenner helt fra Ørfjellet på Saltfjellet til Landegode utenfor Bodø by. I mellom ser vi, fra venstre, litt av Ramsgjeltinden, Nervikvatnan, Børnupen, Lurfjelltinden, Børvasstindan (med Åselitindan og Per Karlsatinden), Elvefjorden, Saltfjorden, Bodø by og Landegode ute i Atlanterhavet. Canon EOS 5D Mark II, EF 17-40/4 L USM, 40 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

 

Utsikten er så fantastisk at noen panoramabilder er nødt til å bli resultatet. Jeg fotograferer på frihånd, med låste eksponeringsverdier. God overlapp mellom hvert bilde, rundt 1/3, og vannrett bevegelse av kameraet. Det blir en glede å skulle jobbe med datamaskinen hjemme igjen.

 

Fjellrypehannen er skeptisk til alle to-beiner, men det er akkurat som den skjønner at høstjakta fortsatt er en hel sommer unna. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Fjellrype-steggen lorter her den sitter avslappet, med det eine beinet trukket opp under buken. Antakelig ligger hunnen på reir et sted i nærheten. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

 

Bleikmyrklegg vokser helt oppunder toppen av Durmålstuva (620 moh) nord for Børnupen. Fortsatt lyser det i en god del snø i Børvasstindan. Canon EOS 5D Mark II, EF 17-40/4 L USM, 37 mm, bl 16, 1/50 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Framkalling i Canon DPP.