Blomstring i havgapet

5.6.2016. I Nordland vokser skogplantene i fjæra. Skogstjerne. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I Nordland vokser fjellplantene helt nede i fjæra. Men det gjør også skogplantene. Selv der salt sjøsprøyt på uværsdager dusjer vegetasjonen. Vi er såpass heldige i Nordland at regnvær stadig vekk vasker bort slikt salt sjøvann rimelig fort, før vegetasjonen rekker å ta særlig skade.

Å bare vandre rundt på svabergene og i strandvegetasjonen på godværsdager, og fotografere skogplanter, når måkene flyr over og tangen like ved lukter alt annet enn skog, er en surrealistisk opplevelse. Men du verden for en flott opplevelse!

En godværsdag tidlig i juni gjør jeg nettopp det. Koser meg med fotografering i Engavågen, i Meløy kommune.

Stemorsblomst i Engavågen, Meløy kommune. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Helt nede i fjæra i Engavågen, der sørvesten dusjer sjøsprøyt, vokser stemorsblomsten i fine tuer. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

30.05.2016. Husflua leter etter nektar i blomsten til ei engsoleie. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Carabus nitens - bare sjelden

30.05.2016. Den rødlistede billa Carabus nitens fotografert ved Steigtindvatnet i Nordland. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/160 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Noen ganger består blinkskuddene bare av sjeldne arter. Bildet kunne vært mye bedre, men situasjonen med den løpende og rødlistede billa tilsa ikke for mye styr rundt dyret.

Det var et sted mellom Steigtindvatnet og Nordlivatnet jeg kom over det nydelige insektet. Snøen var smeltet fra vegetasjonen bare få dager før, så billa var godt synlig i den delvis visne mosen og lyngen fra året før. Hyggelig er det også at billa oppholdt seg rundt 900 meter fra Sjunkhatten nasjonalpark. Det kvalifiserer for et verneverdig bufferområde til nasjonalparken.

Bare få observason av arten er gjort lenger nord i Norge. Det er først de siste ti årene den en sjelden gang er blitt observert nord for Trøndelag.

Da får det være greit at bildet reint teknisk kunne vært bedre. For dette er sjeldne greier. Og en "nær truet" rødlisteart.

Kan artens vandring mot nord være en konsekvens av klimaendringene? Det er meget mulig.

Vårstemning i mai

Grågås raster mellom hvitveisen på jorde i Holandsfjorden, Meløy kommune. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Ikke helt vanlig i Holandsfjorden, grågås mellomlander for rast og hvile. Vanligvis trekker arten nordover helt ute ved kysten, og raster på holmer og gressgrodde odder. Jeg er akkurat ute i fjordlandskapet for å fotografere den nettopp utsprungne hvitveisen, der bakker og jorder fullstendig flommer over i år.

Så hører jeg den velkjente gåsekaklingen et eller annet sted på himmelen. Jeg hiver fram 300-millimeteren med 2x konverter, og det nye kameraet Canon EOS 80D. Men hvor i all verden er fuglene?

Brått legger jeg merke til at fuglene glir inn for landing på jordet like ved. Avstanden er vel rundt ett hundre meter. Hadde jeg sett at fuglene kom flygende helt lavt over Holandsfjorden, kunne jeg kanskje tatt noen fine fluktbilder. Men nå får jeg nøye meg med fuglene på jorden.

Midt blant det hvite blomsterteppet av hvitveis lander fuglene. Ikke lenge etter legger den ene seg ned. Her skal det hviles, ser det ut til. Fuglen ser temmelig sliten ut.

Men maken er årvåken. Som vanlig blant gjess, er det en som får oppgaven med å vokte mot fiender. Og det er maken. Jeg føler at det er hannen som passer på hunnen. Men - det kan selvsagt være helt motsatt.

Fuglene ser meg helt sikkert, og slik lar jeg det være. Da føler fuglene seg tryggest. Har de først oppdaget et menneske i nærheten, slippes det ikke av syne. Men for gåsa er faren er liten så lenge den har kontroll over hvor mennesket befinner seg. - Kanskje ikke helt sant. Jeg kunne jo vært av sorten som vifter rundt med ei hagle. Men munningen skremmer kanskje ikke, den er jo temmelig stor på objektivet mitt. Kanskje gåsa er såpass erfaren at den ser forskjell på våpen og objektiv ...

Det går halvtimen minst, før gjessene letter og svinger over tretoppene like ved, med retning mot nord.

Mens den ene vokter mot farer, tar partneren en velfortjent hvil i blomsterfloraen. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Hvitveisen blomstrer i store antall i Holandsfjorden, i Nord-Norge, i begynnelsen av mai. Motlys. Svartisen omgitt av ville fjell skimtes i bakgrunnen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/160 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Hvitveisen og hestehoven skyter fram mellom gammelgress og visne fjorårsplanter. Den nærmeste timer koser jeg meg med makrofotografering. Jeg lar det ordinære makroobjektivet ligge i fotosekken, og stiller heller EF 24-70/4 IS på makro-innstilling. Skikkelig lettvint, og skarpheten er veldig bra så lenge fokusen holdes innenfor det oransje makro-feltet på fokusskalaen.

Det blir både medlysbilder og bilder i motlys der sola lyser gjennom kronbladene. Noen bilder tar jeg liggende langflatt på bakken, slik at de snøkledde tindene langs Holandsfjorden skimtes i bakgrunnen. For ikke å stjele oppmerksomheten i bildene for mye, velger jeg ikke å blende ned mer enn til 8. Da kan snøfjellene skimtes, men bakgrunnen blir rein og behaglig diffus, og plantene blir liggende i fokus og gjengitt sylskarpt.

Den store blomstrekrona vender hvitveisen alltid mot sola. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Hestehoven holder stand utover i mai. Motlys. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Nydelige mai. Snøfjellene innover langs Holandsfjorden. Helgelandsbukken (1454 moh) t h. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 33 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Det første treet i nordnorge som skyter sine blad ut, er rogna. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/125 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Sangsvanene trekker nordover

Sangsvane i Pernilletjønna, Vatnvatnet. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Våren brer seg stadig nordover. Den halvmeteren tykke isen som dekket Vatnvatnet utover i februar og mars, er på vikende front. Vårsola varmer gjennom den lyse snøen, og får isen til å smelte nedenfra først. For vegetasjonen varmes enda mer opp av sola enn de frie vannmassene, derfor åpner råkene seg først langs land og i vannvegetasjonen.

De store svanene trekker nordover i småflokker på noen få individer. Svært ofte sees de på tur sørover under vårtrekket, helt motsatt av det som burde vært riktig. Men det skyldes enkelt og greit det at vinteren slipper saktere taket jo lenger nord en kommer. Og svanene trekker så langt nord som det finnes åpne råker i vatnene. Driftene for å hekke er sterke om våren, og hekkingen finner sted i mer eller mindre fredelige vatn nord i landet. Og når de ikke finner åpne råker lenger nord, svinger de litt sørover igjen og lander i råker der våren har fått litt mer tak.

På den måten følger de våren etter hvert som isen på små og store vatn smelter, eller danner råker. 

Hver eneste vår landet noen svaner i Vatnvatnet, og helst der de når den til maten, særlig elvesnelle og flaskestarr. Svanene dykker ikke, men med sin lange hals når de godt ned under overflata. Her blir de noen dager, i påvente av at isen går av vatnene nordover. Kanskje skal disse til Strandåvassbotn på Kjerringøy noen kilometer lenger nord, eller kanskje halve Norge nordover til Finnmark. 

Dette er villmarksfugler, som gjerne hekker i områder med lite menneskelig ferdsel, i alle fall på vannet der reiret ligger mer eller mindre flytende og forankret til vannplantene. I likhet med den andre store villmarksfuglen vår, trana, høres de trompetaktive strofene dens mange hundre meter unna.

Nytt fotoutstyr testes

I dag er jeg ute med det nye Canon-kameraet EOS 80D. Kameraet har ei oppløsning på 24 megapiksler, og svært gode ISO-egenskaper. Vippbart LCD-panel, og dual-pixel-teknologi for kontinuerlig autofokus under filming, er flotte og ettertraktede egenskaper. Under fotografering av makromotiver er den vippbare skjermen et funn.

Kameraet gir høyere oppløsning enn EOS 5Ds, hvis bildene croppes tilsvarende sensoren i 80D (APS-C-formatet). 5Ds gir da ei oppløsning på 19 megapiksler - slett ikke verst det heller ved cropping av fullformatbilder. 80D blir mitt førstevalg framover ved dyrefotografering, i alle fall inntil Canon kommer med noe enda bedre, selv om jeg ikke akkurat ser behovet for det. Muligheten for mikrojustering av autofokusen er en avgjørende funksjon ved bruk av store brennvidder, slik også 7D og 7D Mark II har.

Og konklusjonen hittil: Et veldig bra kamera, raskt og smidig, og velkonstruert. Og viktigst - med en fabelaktig god bildekvalitet. Her står bildekvaliteten absolutt i stil med de høye ytelsene til objektivene jeg bruker.

Godt å riste løs etter flygingen. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Hvile må til. Og så spares jo litt energi ved å trekke det eine beinet opp under den varmende fjærdrakten. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Når sangsvanene er på vårtrekket, mellomlander de i åpne råker etter hvert som våren brer seg nordover i vinterlandet. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Fjærpussing skjer i mer eller mindre like bevegelser for kjæresteparet. Dette er en del av kurtisen, og styrker båndet mellom hunn og hann. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/1250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Det våres først i havkanten

Fortsatt vinter i Per Karlsatinden (1036 moh), en del av Børvasstindan. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 37 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I Finnmark er det fortsatt vinter, med snødekte vidder og snøfokk i nordavinden. Mens på Østlandet har det lenge vært vår og snøfritt. Nordland ligger mellom disse, både nord og sør for polarsirkelen. Fjellene prydes av kritthvit snø, både gammelsnø og nysnø. Ute ved kysten blir kontrastene store mot den gryende våren langs havstrendene.

Hestehoven blomstrer ved strendene og ellers i lavlandet. Blomsterknoppene ble laget høsten i forveien, og har ligget hele vinteren og ventet på å få springe fram i vårsola. Hestehoven trenger ikke å få igang fotosyntesen med grønne blad for å la blomstene folde seg ut i bakkeskråningene. Den er førstemann ute i vårnaturen.

Lenger borte på svabergene grønnes det i de første spirene til rødsildra. Det går fort, bare noen dager til, så lyser bergsprekker og gresstuster i lilla blomster bortetter.

For en fotograf som lengter etter sterke blomsterfarger, kan messinglaven også friste med sine orange flater på svabergene. Den er en hardfør lav, som står i salt sjøsprøyt hele året.

I år skal jeg jobbe en del med makrofunksjonen til Canonobjektivet EF 24-70/4 IS. Det er fantastisk praktisk å kunne gå ned på makronivå uten å måtte skifte mellom objektiver. Resultatene hittil er overbevisende. Skarpheten er veldig høy på objektivet når fokusen holdes innenfor det markerte idealnivået for makro.

I Helligvær utenfor Bodø har våren fått skikkelig tak. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I ytre Salten lyser det i grønne og fyldige blad til rødslildra. Snart kommer blomstene fram. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Messinglaven dekorerer svabergene ut mot havet. Den er imidlertid like vakker gjennom hele året. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 33 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Hestehoven er den første vårplanten som lar sine blomster springer fram fra vissen vegetasjon fra tidligere år. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Gul og vakker er hestehoven, en  perle av en vårblomst når du kommer nær innpå den. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Sætertindan - ikke Mount McKinley

Bjærangsdalen i Meløy, rett vest for Svartisen i Nordland fylke. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Elvene begynner å gå opp i Nordland nå i mars. Ikke like enkelt å komme over tørrskodd. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Under framkallingen er høylysene dratt en del ned for å unngå utbrente partier i jpg-fila, og skyggene er løftet noe opp. Resultatet blir et mer ekte uttrykk enn ved HDR-prosessering. Framkalling i Canon DPP4.

Fjellskiene bærer godt, men truer med å brase gjennom snøbrua og ned i den iskalde elva. En rev har lurt seg over til andre siden, og den er jo en del lettere enn meg. Så blir jeg stående på steinen midt ute i fjellelva, og tar noen bilder oppover den vakre og snøfulle vårdalen. Det kalles for "å feige ut". Eller som fjellvant naturfotograf, "ikke å ta noen sjanser". Jeg har jo stått i isvann opp til knærne før, nærmest fastlåst med tung ryggsekk og ski som elvestraumen presser ned mot bunnen.

Mars er kanskje den fineste vintermåneden i Nordland. Og den veksler gjerne i dagene til vår og solfuktig snø. Men her er det 7 minus, så sola blir mest til pynt.

Fjellene innover i Bjærangsdalen i Nordland, rett vest for Svartisen, Norges nest største isbre, er så til de grader alpine at de knapt likner noen andre fjellområder i landet vårt. Jeg får en sterk følelse å befinne meg ved Mount McKinley i Denali nasjonalpark i Alaska. Som nordmann vrir jeg heller på det og sier at Mount McKinley i Alaska ikke så reint lite likner fjellene i Bjærangsdalen i Nordland.

Hvis du noen gang skulle få muligheten til å tråkke på ski innover i Bjærangsdalen en solfylt marsdag, da er du nødt til å bli høytidsstemt. Dette er et nokså ukjent paradis for tinderanglere, med klatreutfordringer i mengdevis, eller en nærmest utenomkroppslig opplevelse for en naturfotograf!

Sætertindan (1260 moh) får det til å krible i tinderanglere og naturfotografer. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Ubrukelige super-SD-kort

Dette er et av de raskeste minnekortene på markedet. Extreme Pro fra SanDisk, med overføringshastighet på 160 mb/s. Så raskt at det fungerer dårlig ...

Et noe tregere minnekort fra SanDisk. Extreme med overføringshastighet 120 mb/s. Fungerer utmerket til selv et speilreflekskamera med bildefiler på 50 mpx.

Et speilreflekskamera med utrolige bildefiler på 50 megapiksels, Canon EOS 5Ds, krever minnekort av beste kvalitet. Skulle man tro. Derfor skaffet jeg minnekort fra SanDisk av typen Extreme Pro med overføringshastighet på 160 mb/s. Det skulle gjøre susen, trodde jeg.

Men så kommer den digitale tidsalderens evne til å gjøre grå hår enda gråere. Jeg tok CF-kortet ut av kameraet, satte det inn i en kortleser av beste sort, Lexar Professional USB 3.0 Dual-Slot Reader. Og koblet dette til USB-3.0-porten på datamaskinen.

Store filer strømmet over til harddisken. Deretter åpnet jeg mappa med Canon Digital Photo Professional 4 og begynte arbeidet med raw-bildene.

Det var da de grå hårene lysnet ytterligere. Enkelte bilder fikk fatale fargestriper mer eller mindre over hele bildeflata.

Åpning av filene med Adobe Camera Raw gir samme resultat.

Bare å brette opp ermene. Jeg forsøkte andre kortlesere, også med USB 2.0. Samme resultat. Eneste overføringsmetoden som gikk og stadig går uten feil, er kablet kobling fra 5Ds'en til USB 3.0-porten. Men det tapper litt på kamerabatteriene.

Så viser det seg at feilen ligger i kortteknologien. Antakelig er det ingen direkte feil i kortene, men overføringshastigheten er for høy. Dette skal jo fungere uten en eneste feil, alt annet gjør kortene ubrukelige. Er det noe du skal stole på, så er det minnekortene i kameraene. Det kan ikke være slik at et minnekort skal ødelegge bildekvaliteten til et toppkamera spekket med all verdens mer eller mindre unødvendig teknologi og innstillingsmuligheter.

Dermed bestilte jeg sporenstreks nye CF-kort, nå med overføringshastighet på "kun" 120 mb/s, av typen SanDisk Extreme. Og nå fungerer bildeoverføringen feilfritt, også med kortleser.

I kameraets spesifikasjoner står det at den høyeste overføringshastigheten kreves når du filmer med høyeste oppløsning i full HD og beste kvalitet. Og den er 30 mb/s.

Konklusjonen er såre enkel. Dropp minnekort med ekstreme hastigheter. Det kreves ikke av kameraet uansett bruk, og takles ikke av minnekortlesere.

Mine nye kort blir på 40-45 mb/s. Det holder i massevis - begrensingen blir uansett overføringssystemet i kameraet, og eventuelle kortleseres evne til korrekt overføring av bildefiler.