Láhko nasjonalpark - karstlandskap

04.08.2016. De sentrale delene av Láhko nasjonalpark i Nordland består av fjellvidder med mye karst, og fjellvatn spredt utover. Nærmest ligger Store Sandvatnet, og videre innover Svalvatnet, Lille Svalvatnet, og bakerst de ville fjellene i Beiarn kommune.Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 66 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Láhko nasjonalpark er en av de nyeste i landet vårt. Den ble opprettet i 2012. Men landskapet, den nydelige villmarka med fiskevatn og karstfjell, har "alltid" ligget der. Vidda var dekket av is for 10 000 år sida. Nå ligger en og annen stein på fjellrygger og myrdrag, stein isen la igjen da siste istid gikk mot slutten.

Mye av bergrunnen består av karst, ulike typer kalkstein. Denne formes mye mer enn andre bergarter, så akkurat de vakre bergene det finnes veldig mye av, endres gradvis av erosjonen fra regnvann og vind. Da disse bergartene besto av flytende lava, var de blandet med andre flytende bergarter, og sakte strømmer laget de mest fantastiske mønstrene da lavaen størknet før den nådde overflaten.

Kalkholdig grunn gir veldig gode vekstforhold for en rekke planter som er avhengig av kalk i jordsmonnet. Disse spesielle biotopene tiltrekkes seg igjen en del fjellfugler. Heilo og steinskvett finnes det mye av. Stor tetthet av blomsterplanter gir igjen mye insekter. Og mye insekter, også mygg og klegg, er fineste kosten for disse fjellfuglene.

Denne dagen fordyper jeg meg mest i karstformene og det vakre landskapet. Fotomotivene står i kø, da synes jeg det er enklest å velge ut motivtypene - for hit skal jeg igjen for å fotografere fjellfugler og planter, en annen dag.

Landskapet rundt nasjonalparken består av den klassiske alpine fjellverden Nordland er så kjent for. Sørøstre grensefjellet i nasjonalparken, Glomvassfjellet (1305 moh), danner også grensen til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, en av landets største nasjonalparker. Så villmarka er til sammen veldig, veldig stor.

For den som bor i Salten, er Láhko absolutt tilgjengelig for dagsturer. Det finnes nesten ingen unnskyldninger for ikke å tråkke inn i denne villmarka. Selvsagt er området kjempefint for stangfiskeren, for fjellvatnene har fin ørret, nesten alle sammen. Men for naturfotografen er nasjonalparken minst like forlokkende.

04.08.2016. Kalksteinen tåler lite påkjenning av vann og vind. Blandinga av kalkstein og hardere bergarter gir kraftige furer og hull, og fantastiske formasjoner. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 26 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

04.08.2016. Nordskråninga til fjellet Kjerringa har utrolig fine former, der erosjonen er så kraftig at jordsmonn ikke kan dannes, og planter ikke kan slå rot. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

04.08.2016. En gang var dette flytende lava. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

04.08.2016. Mye av bergrunnen rundt Store Sandvatnet og Svalvatnet består av karstformasjoner. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

04.08.2016. Svalvatnet, Lille Svalvatnet, og bakerst Fiskvatnet t v og Seglvatnet. Urdfjellet (1040 moh) bak Fiskvatnet danner nasjonalparkens nordgrense. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

04.08.2016. Urolige karstformer. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

04.08.2016. Bak fjellvatnet på Fiskvassryggen (839 moh) ligger Ramnfjellet og Vegdalsfjellet (1268 moh). Vegdalen går mellom disse, og inn til Gråtådalen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 31 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

04.08.2016. Fra toppen av Fiskvassryggen (839 moh). Seglvatnet kjennetegnes av karstberget som stuper ned i vatnet, "seilet". Fjellvidda Láhko ligger bak, inn mot Urdfjellet (1040 moh). Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Sommernatt ved Engenbrea

11.07.2016k kl 20.51 (21.51 sommertid). Kveldssola forgyller Svartisens lavestliggende brearm, Engenbrea, denne stille julinatta. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

En kort tur med båten vår over Holandsfjorden, så er vi der. Tenk å kunne dra på telttur i slik villmark, bare få kilometer fra hytta.

Ingen ting er vakrere enn den nordnorske sommeren. Godvær, nær tjue varmegrader om natta, og to fjelltelt plassert ved Engenbrevatnet, med utsyn rett inn mot Engenbrea, Norges lavestliggende isbre. "Å nyte livet", er en klisje. Men likevel så veldig viktig. Eller "Vi skal ikkje sova bort sumarnatta", som Aslaug Låstad Lygre skriver i sitt kjente dikt, som også er melodisatt.

De halvmørke sommernettene kan de bare ha der sørpå. I nord har vi nok mørke gjennom en lang vinter. I juli går kameraet mitt varmt - nattestid. Men i den klare sommerdagen kan alt bli i overkant grønt og uinspirerende. Jeg pleier å føle at om sommeren har jeg ferie fra fotograferinga også. Men ikke når man livsnyter i eventyrlandet. Ikke når man nærmer seg den optimale lykken i livet.

Fotograferinga av den solbadende brearmen kan være litt utfordrende. Her er det om å gjøre å unngå å overeksponere den hvite isen. Jeg måler lyset direkte mot Engenbrea, og så tar jeg heller og letter litt på skyggene under framkallinga. Dette fungerer veldig bra.

En gang våkner vi likevel i fjellteltet. Det ble kaldt utpå natta, så soveposen lokket. Morgensola steiker på teltduken, her er det bare å velte ut av teltet og ut i en ny sommerdag. Det blir liv i det andre teltet også.

Snart dufter det av nystekte pannekaker i leiren. En kaffeskvett og ei nystekt pannekake med syltetøy - så er man klar til å nyte sommerdagen, med familiens store og små, med kameraet i hånden ...

11.07.2016, kl 20.59. Finere kan man ikke ha det. Tannpuss i eventyrlandet. Det kalde Engenbrevatnet er krystallklart og reint. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

11.07.2016, kl 21.02. Fjellteltene hviler i sommernatta. Sove kan jeg gjøre en annen gang. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/80 sek, ISO 125 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

11.07.2016, kl 21.08. Selv Midnattssoltinden (1091 moh) bader i kveldssola som snart nærmer seg midnattssol. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

11.07.2016, kl 21.55. Lyset er veldig forskjellig fra sommernatta her til neste dags morgensol. Engenbrevatnet skjelver i det svake luftdraget fra øst, ned fra breplatået. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 42 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

12.07.2016, kl 07.25. Samme motivet og utsnittet, men med et helt annet lys, nordnorsk sommermorgen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 41 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

12.07.2016, kl 08.36. Duften av nystekte pannekaker gjør sommermorgenen fullkommen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 31 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

12.07.2016, kl 10.22. Jeg koser meg med makrofotografering ved Engenbrevatnet, med Engenbrea diffust bak. Sætermjelt. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Grønn midtsommer

Allmenningselva i Heggmoen renner varm og døsig over berget. Blombakkfjellet (552 moh) og Mjønestindan (1058 moh) bak. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 24 mm, bl 16, 1/25 sek, ISO 50 (manuell). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I øst innenfor Vatnvatnet ligger Heggmoen. Området preges av kystfuruskog og blandingsskog, med Allmenningselva og myrer, omkranset av fjell i Sjunkhatten nasjonalpark. Dette er et vakkert naturområde, i nasjonalparkens forgård. 

Når juni går mot slutten i Nordland, slutter fuglene å synge, og mygg og knott inntar naturen. Det er fin mat for småfuglungene som i løpet av et par ukers tid skal fôres fram til flygedyktige fugler. Men for en tobeint fotograf kan det bli en i overkant heftig naturopplevelse. Myggolje er løsningen, Autan er mitt valg.

Naturen blir ikke grønnere enn i slutten av juni og i juli. Jeg tar til takke med den grønne overvekten, og nyter sommerdagen. 

En disig himmel får fjellene omkring, som alle ligger i Sjunkhatten nasjonalpark, til lett å miste kontrasten og bli overeksponert. Men det nytter ikke å eponere mørkere, for den vakre kystfuruskogen må eksponeres riktig.

Løsningen blir å senke høylysene en del i det digitale mørkerommet etterpå. Da kommer også de svake skykonturene fram. Jeg synes fortsatt det er fantastisk at bildene kan justeres slik etter eksponeringen - det var ikke mulig i den analoge tidsalderen. Og så kan dette bare gjøres med godt resultat hvis en fotograferer i råformat.

Nesten stillestående skogstjern i Heggmoen, med Heggmotinden (798 moh) bak. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 28 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Kystfuruskogen i Heggmoen. Blombakkfjellet og Mjønestindan bak. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Innerst i Heggmoen renner Allmenningselva stille gjennom blandingsskogen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Juni vest i Sjunkhatten nasjonalpark

15.6.2016. Steigtinden (793 moh) speiler seg i et myrtjern ved Steigtindvatnet. Ved å ta ned høylyset en del, kommer skyene mye bedre fram. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/160 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I juni kommer sommeren for fullt i nord. Fuglene synger fortsatt nå i midten av måneden. Men mange er helt stille og strever med ruging av egg eller fôring av unger. Lufta står nesten helt stille, bare et svagt vinddrag fra øst får gress og starr til av og til å vaie forsiktig. Mygg er det lite av, og kleggen er ikke begynt sitt intense blodsugerliv ennå. 

Helt vest i Sjunkhatten nasjonalpark, og utenfor vernegrensene ved Steigtindvatnet og Småvatnan, preger fjellnaturen, selv om det er kort vei til havet. Myrtjern ligger det mange av, spredt i det litt steinete terrenget. De holdes på plass av berg og knauser, og gammel torv.

Oppe på fjellet like ved, på Kvitheia, er det mer vind. Frisk og klar fjelluft. Fjellvatn ligger innover, med Svadelvvatnet som det største. Og bak troner den snøkledde og majestetiske Sjunkhatten, med sine 1158 høydemeter over havet. Nå er jeg godt inne i nasjonalparken.

Nå kommer alle de 50 megapikslene i fullformatkameraet EOS 5Ds godt med. Naturen er spekket med små detaljer, så et kamera med god oppløsning er nødvendig for å kunne få med hele opplevelsen. Objektivet EF 24-70/4 med bildestabilisator og makroinnstilling er svært godt. Nesten ingen vignettering og veldig høy skarptegning gjør at kameraets enorme oppløsning kommer godt fram. Objektivet gir best resultat ved en blender på rundt 8.

Utsikt fra Kvitheia. Sjunkhatten (1185 moh) er dekket av snø, mens Svadelvvatnet er isfritt og dunster av sommer. Bak Svadelvvatnet kneiser Keipen (912 moh). Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Low key-bilde. Ved å låse eksponeringen på den solbelyste smårogna, blir eksponeringen riktig. Ei ukritisk automatisk eksponering ville lettet skyggen ved steinen altfor mye, med ei utbrent rogn som resultat. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Blomstring i havgapet

5.6.2016. I Nordland vokser skogplantene i fjæra. Skogstjerne. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

I Nordland vokser fjellplantene helt nede i fjæra. Men det gjør også skogplantene. Selv der salt sjøsprøyt på uværsdager dusjer vegetasjonen. Vi er såpass heldige i Nordland at regnvær stadig vekk vasker bort slikt salt sjøvann rimelig fort, før vegetasjonen rekker å ta særlig skade.

Å bare vandre rundt på svabergene og i strandvegetasjonen på godværsdager, og fotografere skogplanter, når måkene flyr over og tangen like ved lukter alt annet enn skog, er en surrealistisk opplevelse. Men du verden for en flott opplevelse!

En godværsdag tidlig i juni gjør jeg nettopp det. Koser meg med fotografering i Engavågen, i Meløy kommune.

Stemorsblomst i Engavågen, Meløy kommune. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/200 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Helt nede i fjæra i Engavågen, der sørvesten dusjer sjøsprøyt, vokser stemorsblomsten i fine tuer. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

30.05.2016. Husflua leter etter nektar i blomsten til ei engsoleie. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/250 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Carabus nitens - bare sjelden

30.05.2016. Den rødlistede billa Carabus nitens fotografert ved Steigtindvatnet i Nordland. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/160 sek, ISO 500 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Noen ganger består blinkskuddene bare av sjeldne arter. Bildet kunne vært mye bedre, men situasjonen med den løpende og rødlistede billa tilsa ikke for mye styr rundt dyret.

Det var et sted mellom Steigtindvatnet og Nordlivatnet jeg kom over det nydelige insektet. Snøen var smeltet fra vegetasjonen bare få dager før, så billa var godt synlig i den delvis visne mosen og lyngen fra året før. Hyggelig er det også at billa oppholdt seg rundt 900 meter fra Sjunkhatten nasjonalpark. Det kvalifiserer for et verneverdig bufferområde til nasjonalparken.

Bare få observason av arten er gjort lenger nord i Norge. Det er først de siste ti årene den en sjelden gang er blitt observert nord for Trøndelag.

Da får det være greit at bildet reint teknisk kunne vært bedre. For dette er sjeldne greier. Og en "nær truet" rødlisteart.

Kan artens vandring mot nord være en konsekvens av klimaendringene? Det er meget mulig.

Vårstemning i mai

Grågås raster mellom hvitveisen på jorde i Holandsfjorden, Meløy kommune. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/800 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Ikke helt vanlig i Holandsfjorden, grågås mellomlander for rast og hvile. Vanligvis trekker arten nordover helt ute ved kysten, og raster på holmer og gressgrodde odder. Jeg er akkurat ute i fjordlandskapet for å fotografere den nettopp utsprungne hvitveisen, der bakker og jorder fullstendig flommer over i år.

Så hører jeg den velkjente gåsekaklingen et eller annet sted på himmelen. Jeg hiver fram 300-millimeteren med 2x konverter, og det nye kameraet Canon EOS 80D. Men hvor i all verden er fuglene?

Brått legger jeg merke til at fuglene glir inn for landing på jordet like ved. Avstanden er vel rundt ett hundre meter. Hadde jeg sett at fuglene kom flygende helt lavt over Holandsfjorden, kunne jeg kanskje tatt noen fine fluktbilder. Men nå får jeg nøye meg med fuglene på jorden.

Midt blant det hvite blomsterteppet av hvitveis lander fuglene. Ikke lenge etter legger den ene seg ned. Her skal det hviles, ser det ut til. Fuglen ser temmelig sliten ut.

Men maken er årvåken. Som vanlig blant gjess, er det en som får oppgaven med å vokte mot fiender. Og det er maken. Jeg føler at det er hannen som passer på hunnen. Men - det kan selvsagt være helt motsatt.

Fuglene ser meg helt sikkert, og slik lar jeg det være. Da føler fuglene seg tryggest. Har de først oppdaget et menneske i nærheten, slippes det ikke av syne. Men for gåsa er faren er liten så lenge den har kontroll over hvor mennesket befinner seg. - Kanskje ikke helt sant. Jeg kunne jo vært av sorten som vifter rundt med ei hagle. Men munningen skremmer kanskje ikke, den er jo temmelig stor på objektivet mitt. Kanskje gåsa er såpass erfaren at den ser forskjell på våpen og objektiv ...

Det går halvtimen minst, før gjessene letter og svinger over tretoppene like ved, med retning mot nord.

Mens den ene vokter mot farer, tar partneren en velfortjent hvil i blomsterfloraen. Canon EOS 80D, EF 300/2.8 L IS USM + konverter EF Extender 2x III, 600 mm, bl 8, 1/1000 sek, ISO 400 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Hvitveisen blomstrer i store antall i Holandsfjorden, i Nord-Norge, i begynnelsen av mai. Motlys. Svartisen omgitt av ville fjell skimtes i bakgrunnen. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/160 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Hvitveisen og hestehoven skyter fram mellom gammelgress og visne fjorårsplanter. Den nærmeste timer koser jeg meg med makrofotografering. Jeg lar det ordinære makroobjektivet ligge i fotosekken, og stiller heller EF 24-70/4 IS på makro-innstilling. Skikkelig lettvint, og skarpheten er veldig bra så lenge fokusen holdes innenfor det oransje makro-feltet på fokusskalaen.

Det blir både medlysbilder og bilder i motlys der sola lyser gjennom kronbladene. Noen bilder tar jeg liggende langflatt på bakken, slik at de snøkledde tindene langs Holandsfjorden skimtes i bakgrunnen. For ikke å stjele oppmerksomheten i bildene for mye, velger jeg ikke å blende ned mer enn til 8. Da kan snøfjellene skimtes, men bakgrunnen blir rein og behaglig diffus, og plantene blir liggende i fokus og gjengitt sylskarpt.

Den store blomstrekrona vender hvitveisen alltid mot sola. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/400 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Hestehoven holder stand utover i mai. Motlys. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/320 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Nydelige mai. Snøfjellene innover langs Holandsfjorden. Helgelandsbukken (1454 moh) t h. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 33 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.

Det første treet i nordnorge som skyter sine blad ut, er rogna. Canon EOS 5Ds, EF 24-70/4 L IS USM, 70 mm (makro-innstilling), bl 8, 1/125 sek, ISO 160 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP4.