torsdag 4. oktober 2012

Forblåst høstskog

 
Granmeis i Gaunesmarka ved Saltfjorden. Når trekkfuglene har dratt, kvitrer gransangeren i de nordlandske skogene hele året gjennom. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/400 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

En god del av lauvtrærne står nå ribbet igjen etter høstens første østavindsblåst i går. På ospa blir det så tydelig, der ett og annet gult blad fortsatt karrer seg fast til kvisten. Jeg var forberedt på det. Skogen her i Gaunesmarka ved Saltfjorden sto gyllen med flammende høstfarger for et par dager siden. Men intet varer evig, spesielt ikke høstfarget lauv.

Andre ospetrær har fortsatt en del blader hengende fast til greinene. Forskjellige jordsmonn, noe gunstigere å vokse i enn andre, får noen osper til å holde på bladene i større grad, selv i frisk østavind.


Noen osper har nesten mistet alt lauv etter høstens første østavindsblåst. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 1250. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Andre osper holder bedre på bladene. Mjønestindan bak. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 500. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Ospa har veldig forskjellige uttrykk om høsten. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 500. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Mens jeg står her og filosoferer over ospenes ulike faser for bladkasting, kommer et par granmeiser flygende bort til bjørka like ved. De ser ikke ut til å bry seg særlig om at jeg står noen få meter unna med kameraet rettet mot dem. Meisene jobber ivrig med å innta lunsjen, små frø av ulike slag i høstskogen. Det blir en del bilder av fuglene, noen blir riktig bra.

Jeg trenger ikke være så nøye med lysmålingen. Noen bilder blir tatt i motlys, og da vet jeg at kameraets lysmåler lett blir lurt til å eksponere for knapt, med altfor mørke bilder som resultat. Men siden jeg konsekvent fotograferer i raw-format, kan det meste av undereksponeringen rettes opp på datamaskinen etterpå.

Granmeis i Gaunesmarka ved Saltfjorden. Noen frø blir lagret bak fliker av lav og never på greinene, som mat i kalde og sultne vintermåneder. Andre blir priket fram og spist straks. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/250 sek, ISO 1600. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Ofte sitter granmeisen oppe på greiene, i neste øyeblikk henger den under. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

Det granmeisen ikke vet, er at det sitter en rød skogmaur i baken på den og biter seg fast i fjærstrålene. Men slikt hefter ikke. Du ser mauren på et av de andre bildene også. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800sek, ISO 1250. Lukkerautomatikk og auto-ISO, raw-format. Frihånd med bildestabilisator (IS). Justering av eksponeringen er gjort i Canon DPP under konverteringen.

For noen dager siden sto blokkebærlyngen med knall orange og røde blader i skogen. Nå begynner bladene å råtne. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125sek, ISO 250. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Så står skogen i Gaunesmarka ribbet igjen etter østavinden. Bak Saltfjorden sees Blåmannsisen og de snøkledde Sulisfjella, med Suliskongen som den høyeste tinden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 73 mm, bl 8, 1/160sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Brått hører jeg gryntene til en elgokse ikke mer enn 50 meter unna! Jeg smyger opp på en liten steinhøyde like ved, ikke mer enn seks-sju meter over terrenget rundt. Vindretninga står ugunstig skrått fra meg og bort mot elgen. Ved å komme litt opp i høyden, vil vindraget fra meg i beste fall gå over hodet på elgen.

Mine skritt opp på steinhøyden er nok til at oksen blir nysgjerring. Sakte kommer den nærmere, stadig gryntende. Da ser jeg den i det tetteste krattet, en to-takker, sammen med ei elgku. Ikke direkte imponerende gevir, men en staselig okse er det. Jeg rekker ikke å fotografere den før den igjen blir borte i krattet. Men avstanden er ikke mer enn 50 meter. Her må det kunne gå an å få bilder av elgen, med litt hell.

Og bilder blir det. Men det hører til neste historie.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei. Velkommen med din kommentar!