Sidensvans i Bodømarka

Sidensvansen holder kontakten med sine artsfrender. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/500 sek, ISO 320. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Frostrøyken driver tykk som grøt over Vatnvatnet. Bare odden nærmest trer riktig så kontrastfylt fram mot det hvite teppet bak. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/60  sek, ISO 250. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering og HDR-prosessering i Canon DPP.

Frostrøyken ligger tykk som grøt over landskapet. Sikten er mindre enn 50 meter. Det er frost i lufta, mens Vatnvatnet holder et par varmegrader. I det vindstille været blir frostrøyken liggende utover formiddagen.

Litt lenger oppe i ospeskogen, der fjellbjørk og andre kortvokste trær fyller opp rommet mellom de høye ospestammene, der streifer en liten flokk sidensvans rundt. Ut på vinteren, når snøen dekker bakken og mye av maten i trærne, frø og tørre rakler, er spist opp, da streifer fuglene rundt i bebyggelsen. Ofte besøker de fôringsplasser.

Men nå er det årets frø, rognebær, einerbær og annet snacks i skogen som gjelder. Ofte, svært ofte, lander en eller flere sidensvans høyt oppe i ospene, gjerne aller øverst, for å få god oversikt over terrenget rundt.

Samtidig streifer et titalls individer rundt i kratt og greinverk på fjellbjørk og andre lauvtrær like ved. Fuglene foretrekker gjerne å ha litt greiner mellom seg og meg, det er nesten som de blir ekstra sky hvis det er helt åpent mot meg. Da gjelder det å fokusere på fuglenes hode, bruk av ett enkelt fokuspunkt, det midterste, er det som gjelder.

Vanligvis har jeg en 2x konverter stående mellom 300-milllimeteren og kamerahuset når jeg jakter på fugler. Men i dag er det gråvær, og lyset for frihåndsopptak er dårlig så seint i oktober. Ved ikke å bruke konverter, har jeg blender 2.8 til disposisjon hvis lyset blir ekstra dårlig, ellers er det best å blende ned til 4, eller 5.6.

Objektivet EF 300/2.8 L IS til Canon er et fantastisk skarpt objektiv. Det regnes oftest for å være verdens skarpeste blant objektiv i området 300 mm og over. Bildene blir svært skarpe og kontrastrike med Canon sin 2x konverter, men blir enda skarpere uten konverter, i alle fall målbart om enn knapt synlig.

Jeg jobber kanskje halvtimen her i skogen. Fuglene skyr meg ikke når jeg står i ro, etter hvert blir de så vant til meg at jeg også kan bevege meg litt uten å skremme dem.

Ospeskogen blir nesten spøkelsesaktig mot den ellers brune og grå lauvskogen. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/500 sek, ISO 500. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Forfra blir fjærtoppen på hodet ofte som en skikkelig fyldig bollesveis. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/500 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Det sitter nesten alltid en eller flere sidensvanser i ospetoppene. Her har de god oversikt over terrenget, det gjelder alltid å være årvåkne for fiender. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/1250 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Et øyeblikks pause i formiddagsmaten, for å bli fotografert. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 300 mm, bl 4, 1/500 sek, ISO 500. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

Nå er det meldt snøvær om et par dager. Litt tidlig med vintersnø i oktober, men det blir spennende å fotografere i. Får se hva jeg kan få ut av det.