torsdag 18. oktober 2012

Saltfjorden - syden for sidensvansen

Landskapet fryser til. I løpet av et par netter med noen minusgrader, og dager såvidt på minussiden, får myrpyttene noen millimeter tykk is. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 45 mm, bl 8, 1/50  sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.

I lav oktobersol leker et par havørner i den friske østavinden. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 160. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP. 
 
Fingrene blir fort følelsesløse når jeg behandler kaldt kamerautstyr. Neopren-polstring av objektivet hjelper godt på. Men en god østavind på minussiden gjør at betjeningen av kameraet må gå rimelig raskt for seg.
 
I Finnmark og i Sibir har årets første snø alt inntatt naturen langt ned mot havet. For sidensvansen som kommer trekkende nordfra nå, er det sikkert nesten som syden det den finner i de nordlandske skogene. Her bugner det av rognebær, og eineren står hist og her med en god del blå bær.
 
Det blir riktig så trivelig i oktoberskogen. Sola varmer ikke akkurat, men lyset er vakkert. Et par havørner over meg ser ut til å leke seg i østavinden.
 
Stadig vekk streifer små flokker med sidensvans gjennom kystskogen. Noen slår seg ned like ved meg, de er ikke spesielt sky. Eineren ned mot bakken lokker på sidensvansene med sine blå og aromatiske bær. I det tette krattet av småselje og bjørkekvister blir det ei utfordring å skulle finne fuglene i søkeren. Enda verre å finne fokusen gjennom tett buskas.
 
Evaluerende fokus blir helt håpløst til det meste. Da har du dårlig kontroll med autofokusen. På begge kameraene mine bruker jeg som standard bare det midterste fokuspunktet. Jeg fokuserer på nøyaktig det punktet jeg ønsker, holder utløseren halvt nede og komponerer om bildet.
 
Blir lysmålingen feil på denne måten, for husk at halvt nedtrykket utløser også låser eksponeringsverdiene, bruker jeg "frys"-knappen på kameraet. Først måler jeg lyset i den retningen jeg ønsker, trykker inn "frys"-knappen med tommelen og holder den slik, og så retter jeg det midterste fokuspunktet mot det jeg ønsker skal bli liggende eksakt i fokus, og trykker utløseren halvt ned. Deretter komponerer jeg bildet slik jeg vil det skal være.
 
Tommelen låser eksponeringen, pekefingeren låser fokusen, så er det bare å trykke ned når komposisjon og situasjon er slik jeg ønsker den skal være. Med litt øving går det hele veldig kjapt.
 
Alternativt måtte jeg ha stilt inn fokusen manuelt. Og målt lyset manuelt med tilhørende rulling på rattet fram til riktige verdier. Deretter kunne jeg komponert bildet og trykt ned utløseren. En mye mer omstendelig prosess, ofte så tidkrevende at fuglene med stor sannsynlighet rekker å flytte på seg før jeg er klar til å ta bildet. Fotojakt på fugler kan lett bli håpløs på denne måten.
 
Sidensvansene flytter stadig på seg. Ei bær her og ei der. Små sidesprang, eller heller utflukter, ut fra trærne, kanskje for å få oversikt over om noen farer nærmer seg. Og så tilbake til spisingen igjen. Jeg jobber raskt med kameraet. Koser meg i det gylne sollyset.
 
 Myrene ved Saltfjorden forgylles av sola. Suliskongen (1907 moh) troner kritthvitt av snø i Sulisfjella. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
 
 Også Mjønestindan (1005 moh) har fått et pyntelig dryss av snø. Store deler av myrene er allerede frosset til og bærer meg godt. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/200 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP. 
 
For sidensvansen er lavlandet ytterst i Saltfjorden som syden for en fugl fra Finnmark eller Sibir. Jobbet litt med å finne fokus på fuglen, og ikke på det tette greinverket foran. Autofokus kun på midterste fokuspunktet er helt nødvendig i tett vegetasjon. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO  640. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
 
Selv med mye bær i rognene like ved, foretrekker sidensvansen ofte heller einerbær. Her fokuserte jeg på vingen, nesten bare den framsto uten greiner foran. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO  320. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP. 
 
Einerbæra på vei ned. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, Canon telekonverter Extender EF 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 320. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP. 
  
Hele myrpytten har fått speilblank is. Nedblending til blender 11 gir noe bedre dybdeskarphet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 11, 1/50 sek, ISO 100. Frihånd med bildestabilisator (IS). Lukkerautomatikk, auto-ISO, raw-format. Konvertering i Canon DPP.
 
 
 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei. Velkommen med din kommentar!