På utkikk etter damer

22.03.2014. Hvor ble det av de fine damene? Ærfugl-hannene speider interessert rundt i Nyholmsundet ved Bodø. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

I Nordland er våren kommet mye lengre i år enn til vanlig. Årets første snø i lavlandet i Salten kom først i midten av mars! Men nå er det så langt ut på våren at sola raskt smelter snøen i sørhellingene. Og mildværet som preger dagene, viser hvilken årstid vi snart går inn i.

 

Langs nordlandskysten er sjøfuglene begynt kurtiseringen allerede. Nå er ærfuglene i en fase der de finner sammen to og to. Men fortsatt holder de seg i større flokker på stadig leiting etter mat.

 

I Nyholmsundet ved Bodø i skikkelig vestavind ligger fire ærfugler og padlet rundt på utkikk etter maker, fiender og mat. Selv sitter jeg et par meter over havnivået mellom noen steiner med teleobjektivet på frihånd. Finner ikke noen stein jeg kan støtte det mot, får satse på bildestabilisatoren.

 

 

22.03.2014. Hunnene sakker opp, mens hannene øker farten for å nå igjen sine bedre halvdeler. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 320 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Fuglene ligger på stedet hvil, de bare drar litt på med svømmeføttene mot vinden og bølgene. Slik holder de posisjonen.

Og hanner trekkes mot hunner, og motsatt. Enigheten ser ut til å være stor om hvem som hører sammen. For meg ser de temmelig like ut, men parene ser ut til å vite nøyaktig hvem maken er. Dette er et av fugleverdenens mysterier. Hvordan individer finner ut hvem de hører sammen med blant andre kliss like individer - som unge og forelder i sjøfuglkolonier, eller ved pardannelse som her.

Stadig dykker fuglene for å lete etter muslinger og krabber på sjøbunnen. Men straks de kommer opp, siger de inntil sin make igjen. Ingen tvil om at hekketiden er like rundt hjørnet.

22.03.2014. De er enige om hvem som hører sammen. Men for oss ser hanner helt like ut, som med hunner. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

I hjertet av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark

13.02.2014, kl 11.54. Tellingen (1246 moh) i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Sett fra Tollådalen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 85 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

På Skulneset i Tollådalen er det vindstille. Som vanlig. Men værvarselet sier frisk bris til kuling i fjellet. Jeg pakker vindjakke, ekstra votter og pelslue (fuskepels) lett tilgjengelig bakerst i pulken, og velger å starte i tykk fleece-jakke og lettere vindlue.

Sola titter fram mellom lette februarskyer, herlig vær for fotografering av fjellandskap i ytterkanten av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.

Etter noen kilometer innover i Tollådalen, blåser det opp. En rask pause for å hente fram vindjakken gir ikke altfor mye varme til fingrene. Men kameraet må ut av sling-bagen, kjapp fotografering med gjennomtenkte og automatiske innstillinger. Og så hiver jeg innpå sjokoladen, en rimelig hard og frossen utgave av Kvikk-lunsj. Jeg er heldigvis i en situasjon der jeg aktivt må tygge sjokoladen - men det hender etter litt fotografering i snøfokk i fjellet at sjokoladen bare kan mates inn mellom automatisk klaprende tenner ...

Jeg havner oftest bakerst i følget. Roy og Lars Bjørn går foran. Jeg unnskylder meg med at de jo er mest lokalkjent. Hver gang jeg fotograferer, blir jeg jo også litt ekstra etter. Det passer kjempefint, så får jeg fanget mennesker på vandring inn i villmarka.

Det er en torsdag formiddag i februar - vi skal være i den vinterlige Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark fram til søndag. Noen herlige dager i fjellet, med godt kameratskap, folketom og vinterlig villmark, og med kameraet flittig i bruk.

13.02.2014, kl 12.42. Det blåser opp til østlig kuling i Tollådalen. Snøen fyller skisporene i løpet av kort tid. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 32 mm, bl 8, 1/500 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

13.02.2014, kl 15.25. Da var det nok for i dag. Vi tar inn på Statskogs hytte Bukkhaugbua, mens snøvær og fokk piper rundt hjørnene. Roy justerer kameraet for fotografering. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 500. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

11 kilometer oppover i Tollådalen ligger Bukkhaugbua. Den driftes nå av Statskog og Fjelltjenesten. Ei fantastisk flott tømmerkoie, med gammel historie i veggene. Vi fyrer i ovnen, koser oss med pølser og potetmos. Og resten av Solo'en. Brus har vi ikke med oss til vanlig, men sannelig fisket ikke Roy opp tre gylne Solo'er med slush. Da ble i alle fall jeg høyst overrasket - og for en fantastisk drikk for en litt utgått kropp!

Jeg fotograferer gjerne i svakt lys. Stort sett alltid uten blitz. Moderne speilreflekskameraer gir veldig bra resultater på høye ISO-nivåer. Selv bruker jeg gjerne ISO 3200 på Canon EOS 5D Mark II innendørs i dårlig lys. En kan lett bli lurt på dataskjermen når bildene betraktes i 100 % størrelse - men den synlige støyen blir likevel ganske usynlig hvis bildet ikke blåses opp i tapet-størrelse.

Du ser sikkert øverkøya inne i hytta. Den ligger nesten klistret under taket. For å få det tilstrekkelig varmt i sittehøyde over golvet, må det fyres rimelig bra. Men jeg sover veldig godt i badstu-varme oppunder taket i ei gammel tømmerkoie. Utpå natta blir det jo også kjøligere, når ovnen dør ut.

13.02.2014, kl 21.36. Inne i Bukkhaugbua er det ovnsvarmt og stille. Middagen er fortært og trøttheta siger innpå. Roy og Lars Bjørn. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 4, 1,3 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, kamerastøtte mot dørkarm, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

14.02.2014, kl 11.47. Endelig oppe i Riebivagge, øverst i Tollådalen. Godt føre for smørefrie ski, selv om det veksler mellom skare på åpne flater og dypsnø i lesidene. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/400 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Dagen etter tråkler vi oss over det snødekte våtmarksområdet Riebivagge og gjennom Stallorogge (Stallogropa), mellom Tollådalen og inn i Bjøllådalen. Turen fra Bukkhaugbua og inn til Saltfjellstua, som er vårt mål for denne vinterturen, er på om lag 14 kilometer.

Bjøllådalen åpenbarer seg i villfjellet. Her risper høye fjelltopper i skyene som driver vestover. Nede i dalen, sør for de to store vatnene Nordre og Søre Bjøllåvatnet, dominerer fjellskogen. Fjellbjørk av den kronglete sorten. Værbitt og tynt av vind, snøfokk og kulde gjennom alle år.

Nede i skogbandet ligger Saltfjellstua, med hovedhytte og sikringshytte. Selvsagt ubetjent, som DNT-hytter ellers i den nord-norske fjellheimen.

14.02.2014, kl 14.00. Bjøllådalen åpner seg i andre enden av Stallorogge, med utsikt sørover og nedover fjelldalen. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/320 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

14.02.2014, kl 14.21. Som et paradis ligger Saltfjellstua i fjellbjørkeskogen. I hjertet av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 80 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

14.02.2014, kl 14.25. Ei av de vakreste hyttene DNT har i nasjonalparken. Det skumres i fjellet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 85 mm, bl 8, 1/100 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

Straks etter at noe snø er smeltet til vann for matlaging, svinger vi kaffekjelen over gassen og koker oss noen herlige kopper skikkelig kokekaffe. Det elektriske anlegget i hytta, basert på både solenergi og vindendergi, fungerer ikke. Men det spiller liten rolle - vi bruker stearinlys og hodelykt, og det gir fint lys til trivsel, hvile, matlaging og hyggelig prat.

Og vedovnen fungerer alltid. Den durer og gir livgivende varme i stua.

Dagen etter tar jeg meg en tur rundt i fjellet, inn mot fjellet Kruhkki, med 300-millimeteren i kamerasekken. Jeg har fylt begge sidelommene på min ryggsekk Bergans Powerframe med aktuelt fotoutstyr. To objektiver, 300/2.8 og 24-105/4, samt de to kameraene Canon EOS 7D og 5D Mark II. Så tar jeg sidelommene av sekken og monterer de sammen til en dagstursekk, eller fotosekk om du vil. Dedikert fotosekk behøver jeg ikke på slike turer.

14.02.2014, kl 17.17. Det elektriske sol- og vindbaserte lysanlegget ligger nede. Men mye triveligere med stearinlys og hodelykt. Roy hviler, mens Lars Bjørn prøver å få liv i et GoPro-kamera. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 47 mm, bl 4, 1/6 sek, ISO 3200. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Mye ekskrementer etter lirype ligge spredt innover i fjellet. Men en del av det kan være helt fra tidlig i januar. Det meste av snøen som ligger her inne nå, falt før jul i fjor. I januar og i begynnelsen av februar falt det så og si ikke et eneste snøfnugg i Nordland fylke. Så ekskrementer etter ryper, rev, hare, rein og elg har hopet seg opp spredt utover. Det er absolutt ikke sporsnø så langt denne vinteren.

I Bjøllådalen finner jeg ikke ei eneste rype. Men vinterfjellet gir mange flotte landskapsmotiver, så jeg blir ikke bildeløs på denne turen heller! 

15.02.2014, kl 12.31. Langt sør i Bjøllådalen ligger Krukkimyrene i vinterdvale. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Natt til 16. februar blåser deg opp til storm i Bjøllådalen. Det plystrer og hviner i hytta, og snøfokket pisker mot vegger og vinduer. Uværet blir slik at vi begynner å lure på om det vil være mulig å ta seg ned til Tollådalen igjen dagen etter. For i været som herjer om natta, ville det vært umulig med noen høyfjellstur.

Men yr meldte i sitt langtidsvarsel noe spakning utover formiddagen søndag 16.

I grålysninga om morgenen løyer vinden noe. Og et par timer seinere, da vi sitter med kaffekoppen i hånda og havregrauten på fatet, så er været ikke riktig så gromt som om natta.

Vi hyrer oss godt, med hette over hodet, kart og kompass rundt halsen og ene armen, og GPS med kart og friske batterier i jakkelomma. Det blir medvind for oss, vi skal jo gå vestover. Men snøfokket er så tett over skoggrensa, at GPS'en blir veldig viktig. To GPS'er er i sving, Lars Bjørn har den ene og jeg den andre.

Fotobagen min, med 5D'en og 24-105-millimeteren, lukkes godt igjen. Snøfokket kiler seg lett inn i den minste åpningen. Det blir noen stopp i uværet, jeg må få bilder av mennesker i villfjellet. I slikt vær er det ingen ting som illustrerer forholdene bedre enn mennesker i snøfokket. Et ellers helt grått bilde uten antydninger til landskap, blir noe helt annet om noen skiløpere godt bortenfor strever seg gjennom fokket.

Det blir en dryg tur tilbake til sivilisasjonen igjen. 25 kilometer på ski med pulk. Det er da man føler at man lever!

16.02.2014, kl 10.08. Vi starter returen til Tollådalen i høgfjellet med snøfokk og storm i kastene. Rundt halsen henger kart og kompass, men det er GPS'en vi navigerer etter. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

16.02.2014, kl 10.34. Vinterstorm i Stallorogge. Det er herlig å føle at man lever. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 50 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Kamuflert andemor og unger

Hvor er mamma hen? Ungene går nesten i ett med de grå og brune steinene i strandlinja inntil. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Unger i fugleverdenen er som oftest utstyrt med farger som kamuflerer dem godt mot omgivelsene de befinner seg i. I alle fall gjelder det unger som forlater reiret lenge før de kan fly, slik som andeunger. Deres eneste vern er korte dykk og spesialkamuflasje komponert etter omgivelsene.

 

Dette med kamuflasjen - det er sannsynligvis heller slik at fuglene oppsøker de områdene de følger seg tryggest i. De individene eller ungeflokkene som har valgt omgivelser som passer best til kamuflasjen, antaklig helt ubevisst, er de som har overlevd og som har fått muligheten til å føre slekta videre. Gjennom tidene har dette bidratt til en utrolig tilpasning mellom den genetisk styrte fjærdrakten og de valgte omgivelsene som passer til drakten.

 

Se på bildene. Det brune hodet over den mer grå dundrakten går nesten i ett med de grå steinene rett bak, dekorert med brun lav. Her er det bare røde nebb og kulerunde øyne som røper dunnøstene.

 

Det ville trolig også vært en fordel om både nebb og øyne var farget i kamuflasjemønster tilsvarende dundrakten. Men slik har nå naturen ikke utviklet seg. De genetiske endringene som over svært lang tid har skjedd, er tilfeldige. Men sjansen til å overleve mot fiender som gjerne vil ha en liten andesteik, er større for visse kulører. Det leder oss til å tro at de genetiske endringene alltid skal ha en funksjon. Slik er det altså ikke. Nebbet - det har nok ikke fått den heldigste genendringen, når det gjelder kamuflasje. Men det har nå fungert utmerket likevel - silanda er tross sitt røde nebb ei nokså vanlig and i tjern, vatn og elver i hele landet vårt.

 

Jeg ligger i robåten på nokså nær land. Planen er å ligge helt urørlig, med objektivet hvilende på ripa. Og så håpe at silandkullene flere steder langs land på Vatnvatnet skal svømme forbi båten på nært hold.

 

Og det klaffet. Etter noen timers venting. I godværet denne augustdagen, rett utenfor Sjunkhatten nasjonalpark.

Så er hun der, siland-hunnen. Etter en kort og lydløs dukkert. Klar til å geleide ungene videre. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Mamma er sjefen. Best å ha henne foran når troppen er på forflytning. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250(auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Smålom i Vatnvatnet

Smålom på Vatnvatnet en stille augustdag. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1600 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Vannflata ligger nesten som et speil. Insekter kravler rundt på overflata eller ligger druknet nokså tett over hele Vatnvatnet. Det er seint i august, men 15 plussgrader og nokså tett med stikkende mygg innover i furuskogen langs vatnet. Her ute på Vatnvatnet, et bra stykke fra land, er myggplagen mye mindre.

 

Største problemet er å få nok støtte for kameraet med den tunge 300-millimeteren påsatt 2x konverter. Det finnes mange atskillig lettere teleobjektiver å velge i, men mitt er av den lyssterke typen, med største åpning på 2.8. Da blir vekta deretter.

 

Tungt teleobjektiv er en fordel når det gjelder å holde oppsettet stødig på frihånd. Det svinger tregere enn et lett objektiv. Men lyset er ikke så veldig bra akkurat nå, det er stadig vekk fyldige skyer foran sola, bare solgløtt innimellom. Jeg støtter objektivet mot ripa på den lille robåten jeg sitter i - det gir en nokså dårlig sittestilling i bunnen av båten. Men stødig nok blir det, i alle fall når jeg bruker eksponeringstider på 1/500 sek og kortere.

 

Smålomene padler rolig rundt på vatnet. Stadig vekk dykker de på leiting etter fisk lenger ned. Men i andre perioder siger de temmelig rolig på vannflata. Jeg ligger stille i båten i mer enn timen. Fraværet av vind gjør at båten blir liggende nokså i ro i samme posisjon hele tiden. Å ro innpå smålom er fånyttes, de er altfor sky til det. Men ved å ligge helt i ro i båten, kommer de på fotohold, om ikke helt nær. Det blir 50-100 meters avstand fram til fuglene uansett. Men det får holde.

 

Det er et par som svømmer der ute, sammen med en unge fra hekketiden for noen uker siden. De har det ikke travelt, det er nesten som også de nyter den stille sommerdagen.

 

To voksne smålom er årvåkne overfor eventuelle fiender, mens ungdommen bak titter under vannflata. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 800 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

 

Etter mer enn en times tid ser det ut til at trangen til luft under vingene blir for stor. Det er ingen ting som skremmer dem, kanskje de bare vil leite etter mat i en annen del av Vatnvatnet, eller i et av de andre vatnene innover i Sjunkhatten nasjonalpark.

 

Jeg tar noen bilder av fuglene da de løper bortover vannflata mens de flakser iherdig for å få fart nok til å kunne legge inn landingshjulene. De trenger noen titalls meter til denne operasjonen.

 

I robåten sitter jeg og speider etter fuglene.

 

Det ser ut til at de skal til å fly innover furuskogen mot andre beiteområder, men så svinger de heller og kommer utover vatnet igjen. Jeg henter de inn i søkeren igjen, men gjør straks slik som ulven, konsentrerer meg om ett individ, en voksenfugl.

 

Nå gjelder det å følge den i søkeren hele tiden, med 600 mm brennvidde er det ikke helt enkelt å skulle fange inn en rask flyger hvis den først faller ut av søkeren. Autofokusen jobber hele tiden, og jeg fyrer løs korte serier på mange bilder i sekundet.

 

Noen av eksponeringene sitter - det er de der jeg lykkes med å holde fuglen i sentrum av søkeren, der det aktive fokuspunktet sitter. Finkomponeringen av bildene tar jeg på datamaskinen etterpå. Smålomen passerer på noen titalls meters hold. Rett etter tar de mer høyde, før de i stor fart flyr over furuskogen på Ospeneset og forsvinner bak.

 

Tilbake i båten sitter jeg, fornøyd med jakta! Som fotojeger kan jeg jakte på fredet vilt - det er noe annet det enn med kuler og krutt.

Den har litt vanskelig for å lette fra vannflata, smålomen. Etter flere titalls meter løpetur på vannflata er farten høy nok til at landingshjulene kan legges inn. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/800 sek, ISO 640 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

I stor fart kommer smålomen forbi meg, bare såvidt klar av vannflata. Presisjonsflukt som bare kan fanges med raskt kamera, riktige innstillinger og stø hånd. Canon EOS 7D, EF 300/2.8 L IS USM, 600 mm, konverter EF Extender 2x III, bl 8, 1/1000 sek, ISO 1250 (auto). Lukkerautomatikk, autofokus, bildestabilisator, raw-format. Framkalling i Canon DPP.

Morgenrød og HDR-prosessering

28.01.2014, kl 08.19. HDR. Morgenhimmel over Børvasstindan og Saltfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 0,8 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.19. Samme motivet, men uten HDR-prosessering. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 0,8 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

Sjelden har været vært mer stabilt i Nordland enn nå i januar. Stabilt pent og nedbørsfritt. Stabilt med vind fra sørvest med varierende styrke.

Når noen skyer for en gangs skyld dukker opp på himmelen i øst, da blir morgenlyset brått veldig spennende.

Jeg innrømmer gjerne at det blir mye solhimmel på meg nå for tiden. Men såpass mye bra vær i januar, egentlig bare blå himmel dag etter dag, er sjelden kost for en nordlending. Ingen ting er så bra som å starte dagen med å nyte den gryende morgenhimmelen i øst. 

De harde kontrastene som oppstår i motlys, er virkelig noe å bryne seg på med HDR-prosessering. Jeg snur og vrir på innstillingene for å få det resultatet jeg ønsker. Og så lenge så godt som ingen deler av motivet er helt gjengrodd svart, så er det utrolig hvor mange nyanser en kan få fram med riktig anvendelse av egnet programvare.

Men bildet lenger ned av den glødende himmelen over Sulisfjella, her var det mørke landskapet stort sett helt svart - uten nyanser. Da hjelper det lite å forsøke seg med oppletting av de mørke områdene. Det resulterer bare i støy. Så her lar jeg det svarte forbli svart. Stemninga blir kanskje enda mer intens med slik kontrast.

28.01.2014, kl 08.18. HDR. Husene på Galnåsen vender ryggen til den fantastiske morgenhimmelen over Børvasstindan. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1,6 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling og HDR-prosessering i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.18. Samme motivet, men uten HDR-prosessering. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1,6 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.19. Uten HDR. Den glødende himmelen over Blåmannsisen og Sulisfjella ble best uten HDR. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/5 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.38. HDR. Børnupen og Børvasstindan med vindrevne skyer over den urolige Saltfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/2 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling og HDR-prossering i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

28.01.2014, kl 08.38. Samme motivet, men uten HDR-prosessering. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 40 mm, bl 8, 1/2 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, manuell fokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. Karbonstativ Benro C3580T med kulehode Manfrotto 488 RC2. Speil oppe før eksponering, 2 sek selvutløser.

Fargenes tid - det svake vinterlyset

23.01.2014, kl 09.24. Isen fryser til i Valosen. Der elvevannet fra Futelva renner ut i Valosen, oppå saltvannet, der ligger isklumpene og singler i småbølgene fra den iskalde østavinden. Over Børnupen, Lufjelltinden og Børvasstindan flommer morgenlyset fram. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 160. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

Sommeren er ofte en veldig kjedelig tid for en naturfotograf som jakter på vakre landskap. I alle fall for dem som liker å jobbe med det naturlige lyset. Juli og august - grønt og atter grønt.

 

Men nå i januar er vinterfargene kanskje på sitt aller vakreste. Fotografering betyr "maling med lys", sånn omtrentlig definert. Og en kunstmaler velger vanligvis sine farger med største omhu. Lys er farger - hvitt lys inneholder alle fargene. Når lyset reflekteres i gassen i atmosfæren, eller i landskapet rundt oss, da absorberes noen av fargene, delvis eller helt, de blir usynlige. Det er de øvrige fargene i lyset som reflekteres og treffer øynene våre. Det er de reflekterte lysstrålene som gir omgivelsene farger.

 

I januar skifter fargene veldig mye i løpet av døgnets få timer med litt lys. Her gjelder det å finne landskapet du ønsker å fotografere, farget slik du vil. Da må du være på riktig sted til riktig tid. Planlegg og sett opp ønsker - men ikke glem å være spontan. Jeg har gjerne kameraet hengende rundt halsen eller i hånda, klart til skudd. Det blir mye bedre bilder av det, enn at kameraet ligger i ryggsekken og bare tas fram hvis motivet virker tilstrekkelig forlokkende.

 

Mange av de beste bildene kan du få selv om omgivelsene ikke direkte lokker deg til å fotografere. Du kommer langt med et øvet blikk, og med erfaring i justering av raw-bilder. Og det koster jo ikke noe å fyre av noen bilder på motiver du er i tvil om er verdt å fotografere.



14.01.2014, kl 13.22. Sola er sunket bak Børvasstindan. I skyggen ligger Saltfjorden og Mjønesodden. Gult og blått - det er slike farger fotografen vil ha. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/125 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

14.01.2014, kl 12.18. Foss i Gikenelva i Sulitjelma, like ovenfor Langvatnet. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 105 mm, bl 8, 1/25 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, manuell ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

 

Tørreste januar siden 1954

22.01.2014, kl 13.50. Stålis på Innervatnet, Vatnvatnet. Dagens siste solstråler treffer snøen fra før jul. Fjell i Sjunkhatten nasjonalpark, Ånsvikfjellet (1005 moh) og Heggmotinden (798 moh). Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 55 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 125. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

"Mot normalt" - gjentok Leif Juster i sin kjente sketsj om den norske værtjenesten for noen år tilbake. Og det unormale er blitt det normale i Nord-Norge. I alle fall hittil i år. I januar har det knapt falt et eneste snøfnugg. Noen lette snøfiller kom dalende for et par uker siden, men de rakk aldri å legge seg på den isete og frosne bakken - østavinden blåste dem ut i Vestfjorden. 

 

I fjellet i øst ligger det bra med snø, faktisk er det fine forhold for skigåing, fjellskigåing. Krasende, tynn skare dominerer. Saltfjellet, Sulisfjella, Beiarfjellet, Fridalen - alle steder ligger det godt med snø, og vatnene har stort sett bunnsolid is etter ukevis med 10-20 minusgrader.

 

Ute ved kysten er det bare noen harde snøflak igjen i terrenget. Ellers er det is, tykk stålis, som dominerer. Ikke siden 1954 har Salten hatt så lite nedbør i januar som nå. Et langvarig og stabilt høytrykk gir dag etter dag klarvær, finvær med sørøstlig vinddrag. Ei svak vintersol klarer ikke å skremme bort de mange kuldegradene. Vi må faktisk ty til TV'en for å se nysnø for tiden. Og da gjerne fra nyhetssendinger om trafikkproblemene dårlig skodde biler strever med i Sør-Norge.

 

Isbrodder er et fantastisk redskap ute ved kysten. Det gjelder å tenke på lårhals og bakhode. Eller et speilreflekskamera som henger parat i hånda.

 

22.01.2014, kl 13.51. Vatnvatnet har forgylt stålis, mens de vinterblå Børvasstindan viser fram skyggesiden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 65 mm, bl 8, 1/250 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.

 

23.01.2014, kl 11.56. Isen på myrpyttene har bare vokst og vokst, slik is vanligvis oppfører seg. Ingen nedbør er tilført på tre uker! Kvitbergmyran ved Saltfjorden. Canon EOS 5D Mark II, EF 24-105/4 L IS USM, 24 mm, bl 8, 1/60 sek, ISO 100. Lukkerautomatikk, auto-ISO, bildestabilisator, autofokus, raw-format. Framkalling i Canon DPP. HDR-prosessering.